Harstad er kandidat til Årets maritime kommune

Maritimt Forum og Kystens Næringsliv, arrangerer kåringen, som ble gjennomført første gang i 2023. Harstad er plukket ut som finalist fra nord. Vinneren kåres under Arendalsuka 2024. 

I tillegg til en avstemming på Maritimt Forums nettsider, vil en fagjury legge til grunn en rekke kvalitative kriterier når en verdig vinner skal kåres. 

Stem på Harstad her Lenke til et annet nettsted.

Samlet vurdering

– I finalen er det ikke kommunens størrelse det kommer an på, men kommunens innsats for klyngen. De gode eksemplene og historiene skal løftes frem og premieres, sier John Anders Lindtveit Røse, daglig leder i Maritimt Forum.

Det er altså ikke stemmetall som avgjør, men heller begrunnelsene som gis med stemmene, og en totalvurdering av kommunens innsats for maritim politikk og det lokale næringslivet. 

Vellykkede grep

Harstadregionen har vokst som by og samfunn ved og av havet, med røtter som strekker seg tilbake til vikingenes tid. Gjennom flere vellykkede grep fra private og det offentlige er det lagt til rette for en sterk maritim utvikling, fra etableringen av den første dampskipskaia nord for Trondheim i 1888 og de første hammerslagene ved Harstad Mekaniske Verksted i 1895, via Stangnesbasen på 1980-tallet og bygging av landsdelens største tørrdokk til dagens utvikling av Rødskjær havne- og næringspark. Legg til betydelige kaifasiliteter og blå næringsaktivitet i store deler av kommunen, og resultatet er et av de sterkeste maritime miljøene i landet. 

Innovasjon

I dag er byen hjem til en rekke maritime bedrifter som spesialiserer seg innen skipsbygging, havbruk, offshore teknologi, logistikk og leveranser. Den maritime industrien i Harstad er preget av innovasjon og høy teknologisk kompetanse, noe som har ført til betydelig vekst og utvikling i det maritime miljøet i byen.

Spesialister

En av Harstads største styrker er den tette klyngen av ingeniører og spesialister som arbeider i byen. Denne klyngen består av høyt kvalifiserte fagfolk innen ulike disipliner, inkludert marin- og havteknikk, mekanisk ingeniørkunst, og elektronikk. Disse spiller en avgjørende rolle i å drive frem ny teknologi og forbedre eksisterende løsninger innen den maritime sektoren, og jobber sammen når det er behov og løsningene krever det.

Vital aktør

Harstad havn er en vital aktør i Nord-Norges maritime sektor, med betydelige bidrag til både godshåndtering og passasjertrafikk. Det har vært en bevist strategi over de siste ti årene å oppgradere og reinvester i ny og moderne kai-infrastruktur for å kunne imøtekomme kundenes behov i dag og i fremtiden.  Totalt er det investert nesten en halv milliard på ny og fornying av havneinfrastruktur de siste ti årene.   Gjennom sitt sterke miljøfokus og ambisiøse prosjekter, blant annet på Rødskjær, viser havnen sitt engasjement for bærekraftig utvikling og regional økonomisk vekst. Dette gjør Harstad havn til en nøkkeldriver for fremtidig utvikling og vekst i regionen.

Harstad Havn har for øvrig ansvar for havnefaglig forvaltning og administrativ drift i Ibestad kommune gjennom en vertskapskommuneavtale.

Størrelse

I 2023 ble det håndterte 640 tusen tonn gods over kaier i Harstad, noe som viser kapasiteter og rollen Harstad har som logistisk knutepunkt i regionen. Havnen hadde over 156 000 passasjerer i løpet av året. Harstad havn opplever også økt interesse som stoppested for cruiseskip.

• Harstad Havn kan tilby en moderne og fremtidsrettet infrastruktur
• To landstrømanlegg som betjener 3 kaier. I 2025 blir et tredje anlegg ferdigstilt
• I tillegg har Harstad havn flere mindre kaier i øyriket

Miljøfokus

Harstad havn jobber med å redusere utslipp og fremme grønn transport. Dette inkluderer tiltak som optimalisering av logistikkprosesser og investering i miljøvennlig teknologi. Målet er å minimere havnens miljøavtrykk samtidig som man opprettholder effektiv drift. 

Harstad havn var lenge ett av landets mest forurensede havneområder, og miljøundersøkelser viste svært høye nivåer av miljøgifter i bunnsedimentene. Harstad kommune har derfor i samarbeid med staten gjennomført et prosjekt for å rydde opp i de forurensede sedimentene, samt tiltak for å hindre tilsig og spredning av skadelige miljøgifter. 172.000 kubikkmeter (m3) med forurenset sjøbunn ble hentet opp fra havna og lagt bak tykke stålvegger ved Seljestad. Prosjektet er avsluttet. Miljøtilstanden i havna overvåkes nå for å sikre at havbunnen ikke blir forurenset på nytt.

Nylig ble de første intensjonsavtalene signert på vei mot å starte en grønn, utslippsfri godskorridor mellom Oslo og Nord-Norge. Målet er å etablere en godskorridor mellom sør og nord, gjennom å kombinere jernbane mellom Oslo og Bodø med batteridrevne godsskip mellom Bodø, Harstad og Tromsø. Dette åpner også for elektrifisering av veitransporten til og fra havnen med kortere kjørestrekninger på vei. Dette er en milepæl for Rødskjær-prosjektet og for den videre utvikling av miljøvennlige transportløsninger.

Rødskjær

Rødskjær havn og næringspark er et av landsdelens mest spennende og framtidsrettede utviklingsprosjekter, og har ambisjon om å oppfylle potensiale og forventninger om å tilby infrastruktur som nettopp bidrar til det grønne skiftet innen sjøfart og maritime næringer.

Det er Harstad havn og Harstad kommune som sammen utvikler næringsarealer og havn på Rødskjær, som ligger noen mil sør for Harstad sentrum. Rødskjær er plassert midt i Nord-Norge – og midt i den mest folkerike regionen i landsdelen. 

Prosjektet på Rødskjær innebærer en utvidelse av industriområdet med næringsområder og havnefasiliteter som dekker et areal på rundt 850 mål. Ann-Helen Ernstsen leder prosjektet på Rødskjær. Utvidelsen skjer gjennom utfylling i sjøen med steinmasser fra Hålogalandsvegen som nå er under bygging, og etter hvert fra mudring av Tjeldsundet.  Hålogalandsveien er det største samferdselsprosjektet i landsdelen, og vil forkorte kjøreavstandene mellom Harstad, Narvik, Vesterålen og Lofoten. 

Rødskjær er e et attraktivt næringsområde for sjøbaserte næringer for hele Hålogalandsregionen. Dette vil tiltrekke nye bedrifter og investeringer, og styrke regionens økonomiske fundament. Målet med utviklingen på Rødskjær er å fremme langsiktig, bærekraftig næringsutvikling. Dette innebærer å skape aktiviteter som både er økonomisk levedyktige og miljømessig ansvarlige, og samtidig styrke sysselsettingen i regionen. Rødskjær vil være et transportmessig knutepunkt for vei- og sjøtransport med ladekapasitet for vogntog og skip. Slik vil transport til og innenfor regionen kunne skje med nullutslippsløsninger.

Det er gjort en rekke andre tiltak nylig fra kommunes side, enten direkte eller gjennom havna; eller som et samarbeid. 

Kai og service

For å fremme reiselivs- og næringsutvikling er infrastruktur for havnens tilbud av tjenester til båt-/cruisetrafikken betydelig oppgradert gjennom investeringer på 150 millioner kroner i løpet av 2023-2024:

• Nye Larsneset kai gir en moderne og god kai for og mudring utenfor, sprengt vekk ett beryktet skjær rett utenfor kaia, tilrettelegging for å kunne ta inn større fartøy bla cruiseskip. Kai-prosjektet omfatter mudring ned til minus 9,5 meter langs hele kaia, fjerning av et undervannsskjær rett nordøst for kaia og bygging av en helt ny kai som er forlenget til 276 m og en bredde økt med 5 m. Larsneset er nå dimensjonert til å kunne ta imot fartøy opp til 300m. 
• Havna har nylig åpnet et topp moderne sørvishus midt i sentrum for brukere av gjestehavna. Dette blir også brukt av fiskeflåten, bobilturister, hotellgjester, sykkelturister og andre som har bruk for å vaske klær og dusje. Det øker attraktivitet og tilfredshet i reiselivsnæringa.

Skatte- og avgiftsregler for fiskeri- og havbruksnæring

Harstad kommune har politisk og administrativt tilrettelagt arenaer for å fremme marine og den maritime næringens interesser i forbindelse med omlegging av skatte- og avgifts-løsningene for havbruksnæringa. Dette inkluderte deltakelse i forarbeider, påvirkning i beslutningsprosesser og oppfølging av disse. Fiskeriminister Skjæran deltok på havbruksseminar med deltakelse fra hele regionen i tilknytning til siste skattereform. Dette ble en viktig innspills-arena for næringa.

Harstad kommune tilrettela for samhandling med regionrådet for å øke involveringen og styrke påvirkningskraften på regionalt nivå. 

Arealutvikling for maritime og marine næringer

Lokale politikere i kommunen hadde en sentral rolle i påvirkning av rammebetingelser, som i ettertid har vært av svært stor betydning for utvikling av lokal maritim leverandørindustri. Harstad og omkringliggende kommuner har vært helt i front på interkommunal kystsoneplan, som er det viktigste verktøyet for arealutvikling og helhetlig forvaltning for marine og maritime næringer.

Harstad kommune står nå overfor viktig arealutvikling for realisering av fremtidens havbrukskonsesjoner tildelt i 2023 for realisering fram mot 2027.

Den maritime næringa er nært knyttet til rammebetingelsene for marine næringer og sjøfarten. Politisk påvirkning fra ordfører og lokale politikere var viktig bidrag til at HaMek i Harstad fikk tildelt direkte-anskaffelse på ombygging av (kystvaktskipet) KV Harstad.

I tillegg kan nevnes

• Mekling og dialog med Forsvaret om bruk av havarealer (verning/øving/øvrig bruk) 
• Hurtige og kvalitetsmessig gode arealplanprosesser, for eksempel det vi nå skal gjennom med ny dokkhall.
• Støtte til HaMek som døråpner overfor beslutningstakere
• Faktainnsamling om konsekvenser av nasjonal politikk - og gjøre de kjent
• Bidrag til arealtilgang for maritime og marine virksomheter
• Utvikling av reguleringsplaner for sameksistens mellom havnas virksomhet og annen næringsvirksomhet i sentrumsområdene.