Kommunebarometeret er en måling som publiseres av Kommunal Rapport hvert år. Her rangeres kommunene etter 151 nøkkeltall, på tvers av 12 ulike sektorer. Harstad kommer på en 120. plass av 356 kommune, noe som er en forbedring på 36 plasser. Tromsø ender på 175. plass, og er nest best i Troms og Finnmark, mens Tjeldsund med en 204. plass kommer tredje best ut i Troms og Finnmark.


-Vi er godt fornøyde med å klatre på listen og med å komme best ut i Troms og Finnmark, men ser samtidig at vi har 119 kommuner foran oss på lista. Så ambisjonen er å klatre høyere og levere bedre tjenester, sier kommunedirektør Hugo Thode Hansen. Han er klar på at treffsikkerheten på enkelte områder i Kommunebarometeret kan diskuteres.

- Samtidig er barometeret likevel nyttig for oss, da det gir oss indikasjoner på forbedringsområder hos oss for å gi gode nok tjenester til folk og næringsliv i Harstad.

De tre områdene Harstad kommer best ut på er:

  • Sosialtjenester (30. plass). Her vektlegges stønadslengde for eldre mottakere, andel som er på stønad i over seks måneder og ti måneder, andelen som har sosialhjelp som hovedinntekt, andelen mottakere av kvalifiseringsstønad og årsverk til økonomisk rådgivning mest. Sosialtjenesten er vurdert utfra 11 nøkkeltall.
  • Pleie og omsorg (44. plass). De viktigste nøkkeltallene, av i alt 19, er andel ansatte med fagutdanning, andelen av beboere i sykehjem med omfattende bistandsbehov og andel plasser i sykehjem i skjermet enhet.
  • Helse (69. plass). De tyngste nøkkeltallene er legedekning, dekning av helsesykepleier, skolehelse, hjemmebesøk og vaksinasjonsgrad. Helsetjenestene er vurdert utfra i alt 14 kriterier.

På de andre områdene kommer Harstad ut slik:

  • Kultur (80. plass). De tre tyngste nøkkeltallene, av i alt 11, i kultursektoren er netto driftsutgifter til aktivitetstilbud for barn og unge, netto driftsutgifter til idrett og idrettsanlegg per innbyggere og antall ansatte kulturarbeidere i kommunen.
  • Barnevern (81. plass). Barnevernet er vurdert utfra 13 nøkkeltall. Andelen barn i barnevernet og andel undersøkelser gjennomført innenfor tre måneder er de som teller mest. Andre viktige indikatorer er andelen barn i institusjon og andelen ansatte med fagutdanning.
  • Grunnskole (142. plass). Av totalt 19 indikatorer er de viktigste nøkkeltallene for vurdering av grunnskolen avgangskarakterer og nasjonale prøver på 10. trinn og utdanningsnivået til lærerne.
  • Vann, avløp og renovasjon (179. plass). De viktigste nøkkeltallene i VA-sektoren er andel innbyggere som er tilknyttet renseanlegg som oppfyller alle rensekrav og årsgebyr på vann, avløp og renovasjon. VAR-tjenestene vurderes utfra totalt 14 nøkkeltall.
  • Miljø (210. plass). På miljøområdet er det 11 kriterier som alle teller omentrent like mye. Disse måler energikostnader pr. kvm og pr. bruker, arealeffektivitet, avfallsmengder, vannforbruk, hvor mye kommunen bruker på rekreasjon, jordbruksareal omdisponert de siste fire årene og utslipp av klimagasser.
  • Barnehage (274. plass). De viktigste tallene, av i alt 13 nøkkeltall, i barnehagesektoren er grunnbemanning per barn i kommunale barnehager, andelen kommunale barnehager som oppfyller pedagognormen, og andelen ansatte i kommunale barnehager som har pedagogisk utdannelse.
  • Saksbehandling i byggesaker (300. plass). Det tyngste nøkkeltallet er andel fristbrudd og nøkkeltallene for saksbehandlingstid, tilsyn, og gebyr. Saksbehandlingen i byggesaker vurderes utfra i alt 8 nøkkeltall.

Kommunebarometret vurderer også kommuneøkonomi og kostnadsnivå. Her kommer Harstad ut slik:

  • Kostandnivå (189. plass).  Her vurderes sju ulike nøkkeltall. De tyngste nøkkeltallene i denne sektoren er nøkkeltallene for grunnskole, pleie og omsorg, og barnehage. Mens høy ressursbruk premieres når en del av tjenestene vurderes, måles det her hvor effektivt tjenestene ytes.
  • Kommuneøkonomi (212. plass). Her gjøres vurderingen utfra 11 nøkkeltall. De som teller mest er driftsmargin, disposisjonsfond og lånegjeld.