Rusproblemer bærer ofte mye skyld og skam med seg, og å snakke om det, kan derfor oppleves vanskelig. Alle er forskjellige, og du som kjenner personen vet best hvordan du kan få en god samtale. Handlingen din viser at du bryr deg og er en venn som vil det beste. Det er viktig at du ikke føler deg ansvarlig for å få vedkommende til å endre seg. Trenger du råd/veiledning i forhold til dette kan du ta kontakt med helsesykepleier eller sosial pedagogisk rådgiver.

For å få til endring, er det en forutsetning at vedkommende selv vil dette. Men, du må gjerne prøve å snakke om det, gi uttrykk for din bekymring, samt forsøke å kartlegge om vedkommende selv faktisk ønsker endring eller ikke.

Det er viktig å ikke ta ansvar for at medelevene skal endre på sitt rusbruk, men heller gi tips om hva han/hun kan gjøre. Opplys om at han/hun kan ta kontakt med sosial pedagogisk rådgiver, helsesykepleier, ungdommens helsestasjon eller fastlegen sin.

  • Er du bekymret for at medelever er ruset på skolen, meld bekymringen til kontaktlærer
  • Oppdager du en situasjon med kjøp/salg (eventuelt besittelse) av rusmidler på skolen, ta kontakt med en ansatt på skolen
  • Ved mistanke om at en elev er ruset på skolen, ta kontakt med en ansatt

Er dette noe du kjenner igjen fra bekymringen?

  • Endret atferd som innebærer:
    • Rastløshet, aggressivitet
    • Unormal oppstemthet, forvrenging av sanseinntrykk
    • Kritikkløshet/risikoatferd
    • Tretthet, sløvhet, nedsatt reaksjonsevne
    • Manglende konsentrasjon, dårlig hukommelse
    • Rødhet i øynene, pupillstørrelse og munntørrhet
    • Skulk/fravær
    • Dårlig hygiene og fysisk form
    • Endret vennekrets
  • Endringer i klassemiljøet, for eksempel økt konfliktnivå / motsetning i klassen eller at penger og verdisaker forsvinner

 Hvis du melder dette videre til skolen, politi eller oppsøkende rusteam, så vil du ikke bli avslørt som kilde. Alle har forståelse for at det oppleves som belastende å melde om slike saker, det er derfor viktig at du er trygg på at informasjonen blir behandlet konfidensielt.

Det er også viktig å understreke at personer politiet får tips om, ikke blir arrestert på bakgrunn av dette, men at det kan danne grunnlag for bekymringssamtaler. For mange kan nettopp være en mulighet for å skaffe seg hjelp av profesjonelle.

Her følger noen tips for kommunikasjon med en som ruser seg (fra rustelefonen):

  • Personen bør være (mest mulig) nykter når man tar samtalen.
  • Det kan være lettere å snakke dersom dere er ute og går/kjører en tur eller er i annen aktivitet.
  • Vær rolig når du snakker med personen, og ikke vær urimelig. Ikke gjør dette når dere er i dårlig humør.
  • Spør personen om hans/hennes bruk i stedet for å komme med antakelser.
  • Når personen er ferdig med å snakke, gjenta det han/hun har sagt (slik du har forstått det) så han/hun kan få sjansen til å rette opp eventuelle misforståelser.
  • Snakk konkret om personens handlinger, heller enn å snakke om hans/hennes personlighet/karakter. Ikke krev eller forvent innrømmelser.
  • Bruk uttalelser som begynner med «jeg» heller enn uttalelser som begynner med «du». F.eks.: “Jeg opplever at jeg blir bekymret/sint/frustrert når du….» i stedet for: “Du gjør meg bekymret/sint/frustrert…»
  • Legg det fjerne frem slik at «jeg trenger å snakke om dette», mer enn at «du er nødt til å snakke om dette»
  • Hold deg til saken, nemlig personens rusbruk. Ikke bli dratt inn i krangler eller diskusjoner om andre tema.
  • Ikke kritiser personens rusbruk.
  • Prøv å unngå betegnelser som «narkoman», «alkoholiker» eller andre negative beskrivelser av personen.
  • Prøv å unngå diskusjoner om det aktuelle rusmiddelet er farlig eller ikke.
  • Unngå negative tilnærminger som skaper skyldfølelse, slik som straffeprekner/moralisering. Dette bidrar sjelden til endring.

Ønsker personen å slutte?

Ja:

Nei:

  • Er det mulig å avtale å snakke mer sammen senere?
  • Hvis du/dere og personen bor sammen, hvordan skal dere ha det fremover?
  • Ønsker personen informasjon om skadereduksjon?
  • Å være pårørende er vanskelig. Trenger du noen å snakke med? Kartlegg hvem du kan støtte deg til/snakke med.
  • Unngå forsøk på å kontrollere personen ved bestikkelser, sutring/syting, trusler, gråt o.l.
  • Ikke bruk rusmidler sammen med personen. Ikke ta over ansvaret for personens plikter.
  • Ikke lag unnskyldninger eller dekk over for personen.
  • Ikke nekt personen grunnleggende behov som mat, klær og husly (men gi ham/henne heller ikke penger til det).
  • Om du/dere ønsker noen å snakke med, kan dere ringe RUStelefonen på 915 08588

Det er viktig å huske på at en enkel samtale sannsynligvis ikke vil endre personens rusatferd. Det kan likevel være til nytte, både for deg som pårørende, for rusbrukeren og for deres forhold.

Kontaktinformasjon

Politiet

Politibetjent Marius Bergan - marius.bergan@Politiet.no – 95134784

Instagram: @ForebyggendeHarstad 

Direktemelding kan sendes gjennom instagram

Oppsøkende rusteam (ORT)

Anniken Sandtorv Georgsen – anniken.georgsen@harstad.kommune.no - 91183437

Hege Elisabeth Torbergsen  - hege.torbergsen@harstad.kommune.no - 91580005

Rainer Vasshaug – rainer.vasshaug@oppvekst.harstad.kommune.no - 90603872

Lenker

Rusopplysningen

Ung.no

Forebygging.no

Rustelefonen.no

Hjelpetelefoner

Rustelefonen: 08 588

Dopingtelefonen: 800 50 200