Forurensningsloven
LOV 1981-03-13-6: Lov om vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven). Se hele lovteksten her. Formålet med forurensningsloven er å verne det ytre miljøet mot forurensning og redusere eksisterende forurensning. Loven skal også bidra til å redusere avfallsmengden og fremme bedre avfallshåndtering. Her er noen av de viktigste momentene:
§ 7 (plikt til å unngå forurensning) sier at «ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning». Det vil si at oppbevaring av noe som kan medføre forurensning er et brudd på forurensningsloven. Forbudet gjelder også fare for forurensning. For eksempel vil oppbevaring av utrangerte biler og bildeler over lengre tid, uten å ha sikret tilstrekkelig mot forurensning, være et brudd på loven.
Videre sider § 7 at «forurensningsmyndigheten kan pålegge den ansvarlige å treffe tiltak (...) innen en nærmere angitt frist». Det vil si at kommunen kan pålegge den ansvarlige og/eller grunneieren å rydde opp i forurensningen.
§ 28 (forbud mot forsøpling) sier at «ingen må tømme, etterlate, oppbevare eller transportere avfall slik at det kan virke skjemmende eller være til skade eller ulempe for miljøet». Det er altså forbudt å deponere avfall både på egen eiendom, og ute i naturen eller på offentlig eiendom. Legg merke til at det er nok at avfallet er skjemmende.
Videre sier § 28 at «den som har overtrådt forbudet (...) skal sørge for nødvendig opprydding». Dette betyr at det er den ansvarlige (forsøpleren) som skal rydde opp.
§ 37 (pålegg om å rydde opp i avfall o.l. eller betale for opprydding) sier at «kommunen kan gi pålegg om at den som har etterlatt, tømt eller oppbevart avfall (...) skal fjerne det».
§ 50 (rett til granskning) gir kommunen rett til å undersøke forurensningssaker. Kommunen «skal ha uhindret adgang til eiendom der forurensning kan oppstå eller har oppstått». Kommunen har altså rett til å dra på befaring for å undersøke mulig forurensning på privat eiendom. Det er ikke lovpålagt å varsle befaringen, men kommunen tar vanligvis kontakt med grunneier på forhånd. Kommunen skal som hovedregel gi skriftlig tilbakemelding etter befaring.
§ 73 (tvangsmulkt ved forhold i strid med loven). Kommunen kan fatte vedtak om tvangsmulkt, hvis den ansvarlige for forurensningen ikke rydder opp.
§ 74 (umiddelbar gjennomføring ved forurensningsmyndigheten) sier at hvis et pålegg om opprydding ikke blir fulgt opp, kan kommunen selv sørge for nødvendig opprydding for grunneiers/forurensers regning.
Forurensningsforskriften
FOR-2004-06-01-931 Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften). Se hele lovteksten her. Forskriften inneholder nærmere bestemmelser om forskjellige forurensningstyper, bl.a. forurenset grunn og sedimenter, støy og lokal luftkvalitet, og generelle bestemmelser om tillatelse til forurensning, gebyrer mv.
Klimaloven
LOV-2017-06-16-60 Lov om klimamål (klimaloven). Se hele lovteksten her. Loven beskriver Norges klimamål, og skal fremme gjennomføring av disse som ledd i omstilling til et lavutslippssamfunn i 2050.
Norges klimamål for 2030 er å redusere klimagassutslipp med minst 50 og mot 55 prosent fra utslippsnivået i referanseåret 1990. Norges klimamål for 2050 er at Norge skal bli et lavutslippssamfunn; det vil si at klimagassutslippene skal reduseres med 90 til 95 prosent sammenlignet med 1990.
Naturmangfoldloven
LOV-2009-06-19-100 Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). Se hele lovteksten her. Naturmangfoldloven er den viktigste loven som omhandler natur i Norge. Lovens formål er at naturen med den biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold tas vare på ved bærekraftig bruk og vern.
Naturmangfoldlovens §§ 4 og 5 handler om forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer og arter. Forvaltningsmålene går bl.a. ut på at mangfoldet av naturtyper ivaretas innenfor deres naturlige utbredelsesområde, artene ivaretas og forekommer i sine naturlige utbredelsesområder.
Lovens § 8 (kunnskapsgrunnlaget) sier at «offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap (...) samt effekten av påvirkninger». Det vil si at kommunen, og andre offentlige myndigheter, må innhente informasjon om et økosystem og dets arter, og vurdere hvilken påvirkning et tiltak vil ha på naturen, før man fatter et vedtak.
§ 9 (føre-var-prinsippet) slår inn i de tilfeller der det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap, eller det er vanskelig eller umulig å hente inn tilstrekkelig kunnskap. I slike tilfeller skal man fatte vedtak etter «føre-var-prinsippet», det vil si «det skal tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet».
Lokal forskrift om brenning av avfall
FOR-2006-03-16-332 Forskrift om åpen brenning og brenning av avfall i småovner, Harstad kommune, Troms. Se hele lovteksten her. Formålet med forskriften er å forhindre forurensning, helseulemper og helsefare som følge av åpen brenning og brenning av avfall i småovner.
Åpen brenning, dvs. all brenning som skjer utendørs (bålbrenning), er forbudt i Harstad kommune. Forbudet omfatter også bråtebrenning og brenning av hageavfall.
Brenning av avfall i småovner, dvs. forbrenningsovner som ikke er tillatt etter statlige forskrifter eller har tillatelse fra Miljødirektoratet eller Fylkesmannen, er også forbudt i Harstad kommune.
Følgende brenning er likevel tillatt:
- Åpen brenning på grillinnretninger og utepeiser
- Brenning av rent trevirke i vedovn
- Opptenning med avispapir e.l. i vedovn
- Sankthansbål av rent trevirke
- Kaffebål utenfor tettbygd strøk
- Brannøvelse i regi av Harstad Brann- og Redningstjeneste eller Norges Brannskole
Kommunen kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra forbudet etter søknad.