Om cookies A A A Høy kontrast RSS YouTube Flickr
AvtaleGiro/eFaktura Meld deg som frivillig Organisasjon Kontaktinfo Nettkart English
Harstad kommune
Logo Trygge lokalsamfunn/Safe Community
Du er her: Hjem»Barn og unge»Skole»Satsingsområder»Læringsmiljø»PALS grunnskole»Utfordringer i skolen

Utfordringer i skolen

Dårlig oppførsel av elever ser ut til å være en av skolenes største utfordringer og uløste problem sett i lys av dens krevende målsettinger. Dette er ikke et Harstad-fenomen, som en kanskje kan tolke ut fra de siste ukers tema i Harstad Tidende. Lærere over hele landet rapporterer det samme.

Skolen skal være en inkluderende skole for alle, tilby et godt og effektivt læringsmiljø for å fremme elevenes faglige prestasjoner generelt, og den skal legge til rette for den enkelte elev spesielt. Disse målene ser ut til å bli hindret av elever som viser problematferd. Negativ atferd synes å få ufortjent mye oppmerksomhet ved at det tapper tid og energi fra undervisningen, eskalerer konflikter, opprettholder uro og skaper utrygghet for mange.

Skolen har med andre ord mange utfordringer i sitt arbeid med å håndtere og forebygge atferdsproblemer. Dette har vært utgangspunktet når Atferdssenteret i Oslo, har utviklet den skoleomfattende tiltaksmodellen PALS, som 8 av Harstads barneskoler skal i gang med fra høsten av. (Harstad skole, Bergseng skole, Hagebyen skole, Stangnes barneskole , Seljestad barneskole, Sørvik skole, Lundenes skole og Gausvik skole) Harstad kommune har inngått en intensjonsavtale med Atferdssenteret der det overordnende målet er å etablere et gjensidig forpliktende samarbeid om innføringen av PALS i hver skole som ønsker å delta. Det er ansatt to PALS-veiledere, May Kristin Klausen i Harstad kommune ved økonomi- og utviklingsenheten og Sonja Luther ved PPD.

PALS er både tiltaksmodellens tittel og resultatmål: Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen. Modellen er basert på (1) den skoleomfattende modellen PBIS (Positive Behavioral Interventions and Support) som er utviklet ved Universitetet i Oregon, USA og (2) behandlingsmodellen PMTO (Parent Management Training-Oregon), Foreldretrening, som er utvikla ved Oregon Learning Centre, USA. Foreldretrening er et behandlingstilbud for familier som har barn med alvorlige atferdsproblemer. Behandlingstilbudet tar sikte på å redusere aggressiv oppførsel og fremme en positiv utvikling hos barnet. PALS er systematisk utprøvd og tilpasset norsk skole gjennom en studie i skoleårene 2002-2005(Arnesen, Sørlie og Ogden, 2003). Resultatene viste en betydelig nedgang i lærerobservert problematferd målt både i og utenfor klasserommet.

Målsetting

Hensikten er å styrke barns sosiale kompetanse, forebygge og avhjelpe problematferd i skolens læringsmiljø gjennom pro-aktive strategier. PALS har et problemforebyggende og kompetanseutviklende siktemål, og legger vekt på pro-aktive tiltak framfor reaktive tiltak. Et proaktivt læringsmiljø kjennetegnes av tydelige forventninger til positiv atferd og sosial kompetanse, der de ansatte legger vekt på positiv involvering, oppmuntring og umiddelbare forutsigbare reaksjoner ved negativ atferd og regelbrudd.

Forskning viser at det har liten effekt å fokusere utelukkende på enkeltelevers problematferd, uten samtidig å fremme en pro-aktiv skolekultur. Ekskludering og straff er den mest vanlige reaksjon på alvorlig problematferd i skolen (Patterson, Reid og Dishon, 1992). Men slike former for negativ atferd bidrar verken til å redusere atferdsproblemer eller forbedre skolens sosiale kultur. Derimot vil straff og ekskludering øke aggresjon, hærverk, trusler, skoletretthet, skulk og forsentkomming. Likevel; det skal reageres på elevenes negative oppførsel. Forskning gir klare indikasjoner på at uklar, ustrukturert, inkonsistent og straffende undervisningsstil, utydige regler og forventninger, uforutsigbar og inkonsekvent håndheving av reglene og manglende tilpassing til den enkelte elevs behov, bidrar til å opprettholde konflikter og endog øke den problematferden som en prøver å stoppe. Samtidig har det liten effekt å fokusere ensidig på barn med problematferd, uten samtidig å rette oppmerksomheten mot andre sider ved skolens sosiale klima. Det innebærer tilnærminger som er basert på systematisk kartlegging, vurdering og tiltak på flere nivåer, for å forbedre forhold som opprettholder problemene.

Organisering

Implementeringen vil skje gjennom tre år. I det første året planlegges og tilrettelegges det for skoleomfattende tiltak på den enkelte skole, andre året iverksettes det forebyggende intervensjonsopplegg og planlegges støttetiltak for å avhjelpe problematferd blant enkeltelever, og tredje året anvendes til oppfølging, videreutvikling og vedlikehold.

Opplæringen i den enkelte skole følger et 2-årig program som gis gjennom et representativt sammensatt PALS-team. Dette teamet består av representanter fra skolens ledelse, ansatte i skole og SFO, foreldre og PPT. De har ansvar for å koordinere og drive utviklingsarbeidet i henhold til tiltaksmodellens forutsetninger og prinsipper. Teamet får veiledning minst en gang i måneden på skolen de to første årene av en PALS-veileder.

Fra og med det tredje året følges den enkelte skole opp gjennom veiledning i en lokal nettverksgruppe med flere andre skolers teamledelse. Nettverksgruppen vil etter avsluttet opplæring fungere som vedlikeholdsveiledningsgruppe for opprettholdelse og videreutvikling av skolens kompetanse. Nettverksgruppen ledes av skolens eksterne veiledere.

For å sikre en vellykket gjennomføring og en bærekraftig tilpasning av PALS på den enkelte skole, er det viktig at alle voksne i skolemiljøet involveres gjennom refleksjon over egen praksis, diskusjon og samtaler. Det er likevel viktig å komme fra ord til handling. Det vil si at refleksjon omgjøres til forbedring av praksis.

8. februar 2011
Sist oppdatert: 20. mai 2011
Powered by CustomPublish AS