Trygge lokalsamfunn
Norges første Trygge Lokalsamfunn
Harstad kommune ble den første kommunen i Norge som ble godkjent som medlem i WHO nettverket for Safe Communities. Harstad ble utnevnt til Trygt lokalsamfunn den 6. juni 1994. Utnevnelsen ble foretatt av WHO-Collaborating Centre on Community Safety Promotion. Bakgrunnen var åtte års aktivt skadeforebyggende arbeid blant alle aldersgrupper og risikomiljøer. Harstad kommune også var første norske kommune som ble regodkjent, i 2003.
Kontaktpersoner
Solveig Rostøl Bakken
Havnegt. 1, 9479 Harstad
Solveig Rostøl Bakken er koordinator for Trygge lokalsamfunn i Harstad, nestleder for Det nasjonale råd for Trygge lokalsamfunn, leder for drukningsforebyggende råd og styrerepresentant i Skadeforebyggende Forum.
Elin K. Storsletten
Havnegt. 1, 9479 Harstad
Resultater
Resultater fra ulykkesforbyggende arbeidet var vellykket i Harstad. Børge Ytterstad har dokumentert disse resultater:
- Brannskader blant barn under 5 år bosatt i Harstad er redusert med 53% i perioden 1985-94.
- Trafikkskader for alle aldersgrupper er redusert med 27% i samme periode.
- Bruddskader (fallfrakturer) blant hjemmeboende eldre over 65 år er redusert med 26% i samme periode.
- Voldstilfellene ble redusert med mer enn 50% i perioden 1990-95
Harstad har grunnleggende kunnskap, erfaringer og gode resultater fra mangeårig arbeid med det ulykkesforebyggende arbeidet. Harstad kommune har en viktig rolle i arbeidet med erfaringsoverføring til andre kommuner som satser på ulykkesforebyggende arbeid innenfor rammen av Safe Community.
Verkstedfunksjon
Harstad skal ha en ”verksted-funksjon” for utvikling av nytt og godt innhold til det ulykkesforebyggende arbeidet. ”Verksted-funksjonen” omfatter metodeutvikling som kan gi modeller for både organisering og arbeidsmåter, som bidrag til veiledning i prosesser:
- arbeidsmåter og prosessverktøy i lokalsamfunnsbaserte ulykkesforebyggende tiltak generelt og på prioriterte områder i samarbeid med Folkehelseinstituttet.
- metoder for å samordne lokal ulykkesforebyggende innsats, herunder områdene trafikk – arbeidsliv - hjem, skole og fritid, evt som delsatsing i en helhetig lokalsamfunnsutvikling.
- metoder for implementering av kriterier og forankring av ulykkesforebyggende arbeid i kommunens planverk og beslutningsorganer.
- bidra i utredningsarbeid for metoder og verktøy for å sikre gode skadedata ved registrering i primærhelsetjenesten.
- bidra i arbeidet med kritisk gjennomgang av kriteriene til Safe Community med sikte på videreutvikling av konseptet.
Kriterier for å bli TLS
For å oppnå status som et sikkert og trygt lokalsamfunn - a Safe Community - må en oppfylle 6 internasjonale kriterier i forhold til organisering, program, dokumentasjon og arbeidsmetoder.
Indikatorer for Trygge lokalsamfunn
- En infrastruktur basert på fellesskap og samarbeid, styrt av en tverrsektoriell gruppe som er ansvarlig for å fremme trygghet i sine lokalsamfunn.
- Langsiktige, bærekraftige programmer som omhandler begge kjønn og alle aldre, miljøer og situasjoner.
- Programmer som er rettet inn mot høyrisiko grupper og -miljøer og programmer som fremmer tryggheten til utsatte grupper.
- Programmer som dokumenterer hyppigheten og årsakene til skader.
- Evalueringstiltak for å vurdere egne programmer, prosesser og effektene av forandringer.
- Kontinuerlig deltakelse i nasjonalt og internasjonalt nettverk av Trygge lokalsamfunn.