Radon

Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er radon den viktigste årsak til utvikling av lungekreft etter aktiv røyking. Det er anslått at radon i boliger forårsaker om lag 300 lungekreftdødsfall årlig i Norge.

Risikoen øker med radonkonsentrasjonen i inneluften og med oppholdstiden. Det finnes ingen nedre terskelverdi for når radon gjør skade. Risikoen er høyest for de som aktivt røyker eller har røykt. Risikoen ved radoneksponering er rundt 20 ganger større for røykere enn for personer som aldri har røykt, men risikoen er også betydelig for ikke-røykere.

Radon forekommer i alle slags bygninger og total radonrisiko skyldes summen av opphold i ulike bygninger; jobb, fritid og privat bolig.

Byggegrunnen er den klart viktigste kilden til forhøyde radonkonsentrasjoner i bygninger. Radon dannes naturlig i berggrunnen og siver inn med jordlufta gjennom sprekker og utettheter mellom byggegrunnen og bygningen. Husholdningsvann fra borebrønner i fast fjell kan inneholde høye konsentrasjoner av radon, og ved bruk av vannet til dusj, oppvaskmaskin og lignende vil radon frigjøres til inneluften. Bruk av stein som byggemateriale kan bidra til radon i inneluft, men i Norge er dette sjelden en viktig kilde. Tilkjørte masser, pukk og grus i byggegrunnen kan likevel bidra til problemer med radon i områder som ellers er lite utsatt. Det er regionale og lokale variasjoner i radonkonsentrasjonen i inneluften. Selv innenfor samme byggefelt kan det være store forskjeller.

Der er ikke mulig å fastslå radonkonsentrasjonen i en bolig uten at det foretas måling. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) anbefaler alle som har oppholdsrom i underetasjer eller i en av de tre laveste etasjene over bakkeplan å måle radonkonsentrasjonen. Radonkonsentrasjonen er mest stabil i vinterhalvåret. DSA anbefaler derfor at radonmålinger utføres som langtidsmålinger etter sporfilmmetoden i tidsrommet fra midten av oktober til midten av april. For å vurdere helserisiko og behov for tiltak mot radon må måling gjennomføres over minimum to måneder. Alle bygninger bør radonmåles regelmessig og alltid etter ombygninger. Strålevernforskriften stiller krav til radon i utleieboliger. Bare en radonmåling kan avsløre om en utleiebolig har et radonproblem.

DSAs anbefalinger for radon
Alle bygninger bør ha så lave radonnivåer som mulig og innenfor anbefalte grenseverdier:

• Tiltaksgrense på 100 Bq/m3
• Så lave nivåer som mulig – tiltak kan også være aktuelt under tiltaksgrensen
• Maksimumsgrenseverdi på 200 Bq/m3

Radonreduserende tiltak i eksisterende bygninger bør være årsaksspesifikke, rettet mot identifiserte radonkilder og søke å oppnå så lave radonnivåer som mulig.

For mer informasjon om måling av radon i boliger se her.

Statens strålevern har gitt ut en StrålevernInfo som beskriver hvordan radon kan måles i barnehager og skoler. De fleste skoler og barnehager har ventilasjonsanlegg, noe som ofte gjør at radonkonsentrasjonen kan være svært forskjellig mellom dag og natt. Utfordringen ligger i å gjøre målinger som tar hensyn til både den naturlige radonvariasjonen og den ventilasjonsstyrte variasjonen.

Les mer her.

Husholdningsvann fra borebrønner i fast fjell kan inneholde høye konsentrasjoner av radon, og ved bruk av vannet til dusj, oppvaskmaskin og lignende vil radon frigjøres til inneluften og dermed bidra til forhøyde radonkonsentrasjoner i inneluften. Høye radonkonsentrasjoner er bl.a. påvist i vann fra borebrønner i granitt og gneis. I overflatevann er radonkonsentrasjonene lave. Husholdningsvann kan også gi stråledoser til kroppen ved inntak, men dosene ved å drikke radonholdig vann er små i forhold til dosene ved innånding.

Grenseverdier

• Det anbefales at du gjør tiltak dersom vannet ditt har et radoninnhold på mer enn 500 Bq/ l.
• Vann fra større vannverk eller offentlig vannforsyning (forsyner minst 50 personer eller 20 husstander) skal ikke ha radonkonsentrasjoner over 100 Bq/ l.

Husholdningsvann fra borebrønner i fast fjell kan inneholde høye konsentrasjoner av radon, og ved bruk av vannet til dusj, oppvaskmaskin og lignende vil radon frigjøres til inneluften og dermed bidra til forhøyde radonkonsentrasjoner i inneluften. Høye radonkonsentrasjoner er bl.a. påvist i vann fra borebrønner i granitt og gneis. I overflatevann er radonkonsentrasjonene lave. Husholdningsvann kan også gi stråledoser til kroppen ved inntak, men dosene ved å drikke radonholdig vann er små i forhold til dosene ved innånding.

Grenseverdier

• Anbefalt tiltaksnivå for radon i vann i en enkelthusholdning er 500 Bq/ l.
• Vann fra større vannverk eller offentlig vannforsyning (forsyner minst 50 personer eller 20 husstander) skal ikke ha radonkonsentrasjoner over 100 Bq/ l.

I 1999/2000 ble radonmålinger gjort første gang i kommunens barnehager og skoler. Se bilde under. Det ble da sørget for at barnehagene og skolene hadde radonverdier under maksgrensen. Nye målinger og tiltak ble utført i 2014 ettersom både tiltaksgrense og maksgrense er senket i den nye strålevernforskriften. 

Miljøstatus kart over Radonforekomster i Harstad finner du her