Om cookies A A A Høy kontrast RSS YouTube Flickr
AvtaleGiro/eFaktura Meld deg som frivillig Organisasjon Kontaktinfo Nettkart English
Harstad kommune
Logo Trygge lokalsamfunn/Safe Community
Du er her: Hjem/Administrasjon/Miljø/Prosjekter/Ren Harstad havn/Om prosjektet

Om prosjektet

Harstad kommune fikk i brev fra Klima og forurensningsdirektoratet (Klif) datert 05.11.2009 tilsagn om inntil 2 000 000 kroner til finansiering av prosjektlederstilling for tre år for gjennomføring av arbeidet med å identifisere og stanse aktive forurensningskilder, og å planlegge og rydde opp i forurenset sjøbunn i Harstad havn som beskrevet under.

En rekke norske fjorder og havner har forurenset sjøbunn som følge av mange års utslipp fra industrivirksomhet, havnevirksomhet og avrenning fra forurensede områder på land som for eksempel avfallsfyllinger.

Harstad havn er et av de prioriterte områdene i regjeringens handlingsplan for opprydding i forurenset sjøbunn, jf. St. meld. nr. 14 (2006 - 2007) "Sammen for et giftfritt miljø". I handlingsplanen prioriteres det å iverksette tiltak for å stanse pågående tilførsler fra kilder på land og rydde opp i alvorlig forurensning i sjøbunnen i Harstad havn og tilgrensende sjøområder.

I tillegg står Harstad havn på klima og forurensningsdirektoratets (Klifs) liste over 17 prioriterte fjord- og havneområder hvor det anbefales konkret oppfølging.

St. meld nr. 12 (2001 – 2002) Rent og rikt hav slår fast at forurensede bunnsedimenter er et nasjonalt miljøproblem som er uavklart i forhold til omfang, konsekvenser og tiltaksalternativer.

Et sedimenttiltak er et oppgjør med fortiden – en fortid som var preget av uvitenhet når det gjaldt håndtering av miljøfarlige stoffer. Grovt sett har forurensningen av bunnsedimenter en kort historie og vi snakker om et lag med forurensede sedimenter som varierer i tykkelse fra noen desimeter til vel en meter.

Disse sedimentene innebærer en risiko i forhold til effekter på mennesker og miljø. På grunt vann vil de i lang tid representere en kilde til spredning av forurensede partikler ved oppvirvling fra skipspropeller etc. Ettersom det dreier seg om store bunnarealer vil totalmengden være stor og dermed representere et stort lager av forurensning. Den relative betydningen av sedimentene som forurensningskilde vil øke etter hvert som landbaserte punktkilder blir redusert.

Det er svært viktig å rydde opp for å hindre at de skadelige miljøgiftene tas opp av vannlevende organismer og spres i næringskjeden.

Planlagte utbygginger som kan berøre forurenset havnesediment

Kystverket har planer om å utdype farleden da indre havn i Harstad har sterke begrensninger når det gjelder dybdeforhold og manøvreringsarealer i innseilingsleden. I utkastet til kystverkets handlingsprogram 2010-2019 er det avsatt kroner 27 000 til å mudre i 2012. Det er ønskelig for kommunen å samkjøre sin miljømudring med kystverkets utdyping. Det vil være kostnadsbesparende å kunne gjøre felles arkeologiske undersøkelser og felles søknad om tiltak til fylkesmannen.

Kommunen utreder i tiltaksplanen to områder egnet for strandkantdeponi, Larsneset og Seljestad. Strandkantdeponiene vil bli benyttet til andre formål senere. Aktuell etterbruk vil sette krav til hvordan strandkandeponiet konstrueres og drives ved oppfylling.

Larsneset er områderegulert for strandkantdeponi og det er regulert til en ny passarsjerterminal.

Seljestad er områderegulert for strandkantdeponi, men det foreligger ingen reguleringsplan enda.

Utfordringer

  • Samkjøre kystverkets utdyping av farled med miljømudring og eventuelt andre utbygningsprosjekt for å skape en synergieffekt
  • Få på banen flere private aktører som trenger utdyping av led, større næringsareal som kan gi synergieffekter og finansiering ved spleiselag
  • Samkjøre tiltaksplanene mellom kommunen og skipsverftene for å stanse aktive kilder før tiltak i sedimentene startes
  • Arkeologiske undersøkelser av kulturminner må utføres før tiltaksstart og bør samkjøres med kystverkets undersøkelser
  • Finansiering – industri, grunneiere, kommunen og staten. Utfordringen ligger i å finne finansieringsmodeller som kan aksepteres av alle og som kan dra nytte av kost-effektive tiltak og spleiselag
  • Rene masser til tildekking, er det mulig at veipakken Harstad vil generere masse som kan benyttes
  • Miljøvisjonen – er oppheving av kostholdsråd mulig å kombinere med eksisterende industri i Harstad
3. februar 2011
Sist oppdatert: 25. mai 2011
Powered by CustomPublish AS