Kommuner har blitt oppfordret til å ta i bruk GPS-teknologi for å kunne spore personer med demens, etter at demenssyke har gått seg bort flere ganger; også i Harstad.

GPS-sporing

- Vi har to GPS-enheter tilgjengelig, sier demenskoordinator i Harstad kommune, Marit Kristiansen.

Begge har vært i bruk, og er tilgjengelig i dag for interesserte.

- De er kjøpt inn for utlån, slik at pårørende kan teste ut om GPS-sporing kan være en løsning for dem. Da kan de eventuelt kjøpe teknologien selv, sier Kristiansen.

Ta kontakt

Kommunens GPS-er er av litt eldre teknologi, er på størrelse med en liten fyrstikkeske, og man må huske å lade dem og ta dem med. Det kreves derfor en del oppfølging fra pårørende, men de er til god nytte når de brukes som de er tiltenkt. Pårørende kan ta kontakt med demenskoordinator Kristiansen for å diskutere om dette kan være en løsning for dem.

Interkommunalt prosjekt

- Kommunen har ikke satt GPS-sporing i system og kan derfor ikke tilby dette som en kommunal tjeneste per i dag, men vi er med i et interkommunalt prosjekt som vurderer framtidig bruk av ny teknologi innen helse- og omsorgsektoren. Da kan GPS-sporing bli en del av det kommunale tjenestetilbudet, sier Kristiansen.

Digitalisering

- Harstad kommune har prioritert digitalisering i årene som kommer, og vi ser at velferdsteknologi er viktig og får større oppmerksomhet i framtida, sier enhetsleder i Enhet for hjemmetjenester, Sissel Paulsen Fenes.

Andre kommuner er kommet lenger enn oss i dette arbeidet, men Harstad har også velferdsteknologiske tiltak på gang; elektroniske medisindispensere er nå under utprøving hos hjemmeboende pasienter.

Individuell tilpassing

- Prosjektet er lovende, men har sine organisatoriske utfordringer, og vi lærer mye av det, sier Janne Haugnes, som er prosjektleder for velferdsteknologi i Harstad kommune.

- Vi ser at velferdsteknologi generelt skaper frihet, mestring og trygghet, og gir større fleksibilitet for brukerne. Men det passer kanskje ikke for alle, så ønsker og behov må kartlegges fortløpende for hver enkelt. Dette gjelder kanskje spesielt for de med demensdiagnose, der tilstanden noen ganger kan endre seg raskt, sier Haugnes.

Krevende

Systematisk bruk av velferdsteknologi krever mye av kommunen.

- Det er mange ting som må på plass; mottak og håndtering av alarmer, personvernhensyn, kompetanseheving, teknisk infrastruktur og organisasjonsendring til det å finne gode integrerte systemløsninger, sier Haugnes, og legger til at kommunen derfor må gi seg selv litt tid.

- Vi skynder oss langsomt for å legge et best mulig grunnlag for framtidas velferdsteknologiske løsninger, og vi ser at dette gir mange spennende muligheter for utvikling av et godt og fleksibelt tjenestetilbud, avslutter Fenes.