Basert på den endelige rapporten har Harstad bedret resultatene fra 225. plass til 208. plass totalt av alle landets kommuner. Tall er korrigert for kommunens inntektsnivå.

De viktigste endringene fra de tidligere publiserte foreløpige tall er at rangering for tjenesteområde:

  • eldreomsorg er bedret fra 28. plass til 23. plass av alle landets 428 kommuner, og Harstad er etter dette en av de kommuner i landet som rangeres best i eldreomsorg
  • tjenesteområdet kultur er bedret fra 126. plass til 71. plass
  • barnevern er bedret fra 229. plass til 181. plass
  • helse er bedret fra 263. plass til 179. plass
  • sosial forverres fra 261. plass til 319. plass
  • grunnskole forverres fra 208. plass til 227. plass
  • miljø og ressurser fastsettes til 228 plass. (foreløpige tall viste ikke resultat)
  • vann, avløp renovasjon forverres fra 229. plass til 297. plass

Tallene er i hovedsak hentet fra Statistisk sentralbyrås Kostra-database. I tillegg brukes offentlig statistikk fra en del andre kilder, både andre tall fra SSB, Utdanningsdirektoratet, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Norsk kulturindeks fra Telemarksforsking.

De 5 prosent beste kommunene innen hvert nøkkeltall får beste karakter; 6,0. De 5 prosent dårligste får laveste karakter; 1,0. Resten av kommunene får karakter ut fra om deres nøkkeltall ligger nærmest de beste (bedre enn 3,5 i karakter) eller nærmest de dårligste (under 3,5 i karakter). Kommuner med 3,5 i karakter omtaler vi gjerne som normalkommunen, den som ligger midt mellom de beste og dårligste.

 Hver sektor har fått en viss vekt. Grunnskole og pleie og omsorg utgjør samlet 40 prosent av barometeret. De minst viktige sektorene har en vekt på bare 2,5 prosent.