Om cookies A A A Høy kontrast RSS YouTube Flickr
AvtaleGiro/eFaktura Meld deg som frivillig Organisasjon Kontaktinfo Nettkart English
Harstad kommune
Logo Trygge lokalsamfunn/Safe Community
Du er her: Hjem/Administrasjon/Miljø/Forurensning og forsøpling/Avfall og kildesortering

Avfall og kildesortering

Hva vi gjør med avfallet vi produserer, er ett av de viktigste temaene innenfor miljø- og klimapolitikk. Avfallsmengdene i Norge øker stadig, og i 2014 genererte vi ifølge SSB til sammen 11,9 millioner tonn avfall, en økning på 7 % fra 2013.

Avfallspyramiden

Avfallspyramiden, eller avfallshierarkiet, er en figur som illustrerer prioriteringene i norsk avfallspolitikk. Les mer om avfallspyramiden hos Retursamarbeidet LOOP.

Avfallspyramiden leses «omvendt», det vil si fra ovenfra og ned. Målsetningen er at avfallet skal behandles så langt opp i pyramiden som mulig. Dette betyr for eksempel at ombruk er bedre enn energiutnyttelse.

  1. Avfallsreduksjon
    Den aller beste løsningen er å lage mindre avfall. Jo mindre vi kaster, jo mindre må samles inn av renovasjonsselskaper, transporteres, gjenvinnes eller deponeres. Kjøp kvalitet i stedet for «bruk og kast», og unngå engangsprodukter.

  2. Ombruk
    Den nest beste løsningen er å bruke ting om igjen i stedet for å kaste dem. Reparer ting som kan repareres, og gi bort ting du ikke selv har bruk for.

  3. Materialgjennvinning
    Dette betyr at vi lager noe nytt av det gamle materialet. Visste du at glassflasker kan bli til isolasjonsmateriale, pizzaesker kan bli aviser og kasserte bildekk kan bli underlag for nye veier?  Ved å gjenbruke materialene i avfallet reduseres behovet for å hente ut nye råvarer fra naturen. Dessuten er produksjon av nytt materiale mer energikrevende enn gjenbruk av avfallsmateriale.
     
  4. Energiutnyttelse
    Dette kalles ofte for energigjenvinning, og det betyr at avfallet brennes. Energien vi får fra avfallsbrenningen benyttes så enten til strøm eller oppvarming. Energiutnyttelse er ganske langt ned på prioriteringslista, fra et miljøperspektiv er materialgjenvinning bedre. Dette er fordi en god del energi blir tapt i prosessen. Det er energikrevende å produsere nye materialer fra råstoff – faktisk mer energikrevende enn å bruke avfallsmateriale. I tillegg kommer transport, pluss energitap i forbindelse med brenning.
     
  5. Deponering
    Å deponere avfall vil si å kaste det på søppelfyllinga. Fra 1. juli 2009 ble det forbudt å deponere nedbrytbart avfall, det vil si restavfall, matavfall, hageavfall, papir, kartong, trevirke og annet avfall som kan råtne. Råtnende avfall i deponier er en kilde til klimagassutslipp i Norge, og det forventes at forbudet mot deponering vil redusere klimagassutslipp fra deponier med 67 prosent innen 2040.

 

Avfall i Harstad

I Harstad skal alle husholdninger kildesortere følgende fraksjoner:

  • Brennbart avfall
  • Matavfall 
  • Glass- og metallemballasje 
  • Drikkekartong 
  • Papir 
  • Ikke-brennbart 
  • Farlig avfall

Alle husholdninger får dunker for fraksjonene brennbart avfall og matavfall, og disse tømmes av renovatørene. Farlig avfall inntil 1000 kg kan leveres gratis hos Hålogaland Ressursselskap (HRS). De andre fraksjonene kan leveres på returpunktene i kommunen, eller hos HRS. Grovavfall og andre fraksjoner skal leveres til HRS. I tillegg finnes det egne returordninger for elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall), som skal leveres til forhandler.

Usikker på hva som skal i hvilken dunk? Lurer du på hvor du skal kaste aluminiumsfolie, brukte bleier, juletrær, lyspærer eller gammelt tøy? Sjekk sorteringsguiden på HRS sine hjemmesider, her finner du svar på det meste.

11. juli 2016
Sist oppdatert: 5. september 2017
Powered by CustomPublish AS